Siden vi har alt for faa dager i India prover i aa gjore dagene saa lange som mulig, og var oppe 05.30 for aa se starten paa dagen i Varanasi fra Ganges. Om vi var trette da vi i halvsoevne karret oss ned til baaten skulle vi braatt vaakne til av lukten av kremerte mennesker, stoyen fra morgenbadende mennesker og synet av folk som pusser tenner: og alt dette fra samme elv!! Og paa sporsmaal om de ikke blir syke av aa drikke dette vannet som visstnok er saa forurenset at det ikke inneholder opplost oksygen, fikk vi bare beskjed "No, no, no of course not, this our Mother Ganges. Mineral water is what makes me sick". Mens vi saa paa en kremeringssermoni, oppdaget Yassin at noe ble dratt opp av elva av en hund. Det var ikke til aa ta feil av, dette var liket av et spebarn som av hunden ble inntatt som frokost.. Barn blir ikke kremert her, de dumpes direkte i elva. Ikke helt som en baattur hjemme med andre ord.
Sarnath er en by som kun ligger 10 km unna Varanasi. Det er jo ikke mye kan man da tenke. Vel, paa de lokale rickshaw (3-hjulinger) ble det som den lengste berg og dalbane noensinne, og slett ikke 15 minutters tur, som hjemme. Men det var absolutt verdt det. I Sarnath ble det pilgrimsreise fra tempel til tempel. Her kommer buddhister fra hele India, siden det er i denne byen Buddha holdt sin forste sermoni. Dalai Lama besoker visstnok ogsaaa dette stedet en gang i aaret. Her kunne vi besoke templer fra ulike deler av Asia, Tibet, Kina, Japan, Sri Lanka og Thailand, og sammenligne stiler. Vi var fornoyde og Linda kunne krysse av aa besoke buddhistiske templer paa lista si :) Paa tur hjem fikk vi bevis paa at rickshaw ikke er trygt, da vi hadde et krasj med en annen. Men ingen skader paa oss, og vi tutet videre med en noe mer sinna sjaafor. Paa turen falt vi ogsaa for vaar forste svindel, da vi ble satt av "100 meter" fra hvor vi bodde, noe som selvfolgelig var noen kilometer fra sannheten.. Jeje, paranoian vaar i dette landet er altsaa ikke uten begrunnelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar