Dehli

Mer kommer..

Janne

Jaipur

Jaipur ble den store overraskelsesbyen i India. Det stod svært lite om det i Lonley Planet boka men som en del av det gyldne triangelet, New Dehli, Agra og Jaipur, skulle det vise seg å være verdt å ta den 5timer lange turen fra Agra og hit.

Det ble som vanlig litt knuffing og utallige "no thanks" på vegen ut fra togstasjonen. Vi skulle ha ut penger på en ATM og de stod på rekke og rad utenfor togstasjonen. Og der stod også vår fremtidige taxisjåfør, guide, kollega, morroklump og vaskekte Jaipur boy Ali Baba. Han tilbød oss drosjebil for hele dagen for 300 IR. Så bar det til den rosa gamlebyen. Derfra tok Ali Baba kontrollen og viste oss alle severdigheter han fikk tid, ikke minst en gratis konsultasjon hos en lokal healer som drev med astrological stone consultation og som hadde helbredet iflg Ali Baba en kreftpasient. Med hans 22år lange erfaring som drosjesjåfør fikk vi jammen fylt opp det 5timer lange oppholdet vårt i byen med å se på noen av de flotteste byggverkene vi hadde sett, blant annet vannslottet. Så var det tilbake til togstasjonen, finne igjen bagasjen på oppbevaringsrommet og hoppe på toget. Og det var nesten så vi rakk det, toget begynte å rulle i det vi hoppet ombord! Enda en fullpakket dag var omme og vi var klar for nye 5timer på tog til New Dehli. Jaipur anbefales!


Yassin

Taj Mahal i Agra

Storslåtte Taj Mahal!

Det kriblet i magen da vi var på vei til Taj Mahal. Det verdensberømte byggverket som jeg hittil bare hadde sett på bilder, i filmer og blitt fortalt om. Nå skulle jeg faktisk se det med mine egne øyner! Som advart i Lonely Planet stod det titalls med "guider" utenfor inngangen som vi måtte avvise før vi endelig var innenfor. Det første som slo oss var at vi så å si var de eneste utenlandske turistene der. Resten var indiske turister! Enda en gang var vi fornøyde over å ha dratt utenom turistsesongen:)

Taj Mahal er et fantastisk mausoleum av storartet kultur! Den ble bygd av mogulen Shah Jahan etter at hans yndlingshustru Mumtaz døde under sin 14. fødsel. Taj Mahal er en storslått kubisk hvit bygning med sentralkuppel, oppført i marmor, prydet med arabesker og innskrifter og flankert av fire minareter; anlagt i en vakker hage. Den var mer praktfull i virkeligheten enn på bilder!

Utenom Taj Mahal hadde ikke Agra så veldig mye annet å tilby på enn Agra Fort og Itmad-Ud-Daulah's Tomb (baby Taj). Selve byen var en stor skuffelse, men Taj Mahal var absolutt verdt turen. Etter en natt i Agra var vi klare for å dra videre med toget til Jaipur:)

Linda

YOGA i Varanasi

Etter en god frokost laget av den strenge kokken paa hotellet fortet vi oss til yoga-kurset paa Yoga Training Center i Varanasi. Vi fant stedet etter aa ha fulgt "skilter" malt paa husveggene i en skjult sidegate. Senteret laa i toppetasjen, og vi kunne klart og tydelig hoere seremoniene som ble holdt nede ved Ganges derfra. Ved foerste oeykast ble vi ikke akkurat imponert. Stedet var lite, men vi fant det intimt og hjemmekoselig. Paa veggene hang det bilder av ulike yoga-stillinger og diplomer. Det var bare oss tre og en gutt til fra Australia som hadde meldt oss paa kurset. Instruktoeren var en ung og sprek indisk jente med verdens soeteste smil! Janne og jeg hadde proevd yoga 1 gang hjemme i Norge, og Yassin trodde ogsaa at han hadde proevd noe liknende.. Vi var veldig spente!

Det 2-timers kurset gikk rasende fort, og etter endt kurs hadde vi mestret froske-, tigerstillinger og og mange flere som vi ikke visste at kroppen kunne klare. I takt med disse maatte vi ogsaa mestre pusten, og det skal sies at jeg ble imponert over Yassins pusteferdigheter! Vi leker ikke yoga for aa si det saann:) Vi avsluttet kurset med dyp meditasjon, og svevde mellom aa vaere i soevne og vaaken. Det opplevdes som om vi befant oss et annet sted enn India selv om gatestoeyen var hoey, lukten av krydder og kloakk blandet sammen var intens og det var godt over 45 grader i lufta! Maa oppleves!

Senere paa dagen skulle vi ta toget fra Varanasi til Agra. 10 timers-togtur i sleeper class uten aircondition! Vi hadde virkelig psyket oss opp til togturen. Eller dette gjaldt nok bare Janne og meg, som var de skeptiske og smaaparanoide, mens Yassin var mer av den godtroende typen. Heldigvis hadde Yassin rett, og vi moette ikke et overfylt tog der vi maatte dele sete med kyllinger i bur, indere liggende i hattehyllende og esker pakket inn med stinkende mat overalt paa toggulvet. Vi fikk faktisk hver vaar seng i aapen "lugar" med tre andre vestlige reisere. Vil allikevel ikke akkurat si at det var luksus i og med at vi holdt paa aa koke oss i hjel de gangene toget stod stille, sove med vinduet aapen hele natta, utsatt for regn i ansiktet og insekter flyvende overalt paa toget. Men alt i alt fikk vi sove store deler av natta og var opplagte nok til aa moete Agra med et stort smil!

Det var spesielt aa si farvel til Varanasi. En by overfylt med soeppel, fattigdom og ubegripelige kulturelle og religoese skikker! Vi kommer aldri til aa oppleve makan. Det gjoer noe mennesket ved aa vaere der. India er ikke for alle, men alle boer oppleve India.

Linda

Baattur i soloppgang og pilgrimsreise til Sarnath

Siden vi har alt for faa dager i India prover i aa gjore dagene saa lange som mulig, og var oppe 05.30 for aa se starten paa dagen i Varanasi fra Ganges. Om vi var trette da vi i halvsoevne karret oss ned til baaten skulle vi braatt vaakne til av lukten av kremerte mennesker, stoyen fra morgenbadende mennesker og synet av folk som pusser tenner: og alt dette fra samme elv!! Og paa sporsmaal om de ikke blir syke av aa drikke dette vannet som visstnok er saa forurenset at det ikke inneholder opplost oksygen, fikk vi bare beskjed "No, no, no of course not, this our Mother Ganges. Mineral water is what makes me sick". Mens vi saa paa en kremeringssermoni, oppdaget Yassin at noe ble dratt opp av elva av en hund. Det var ikke til aa ta feil av, dette var liket av et spebarn som av hunden ble inntatt som frokost.. Barn blir ikke kremert her, de dumpes direkte i elva. Ikke helt som en baattur hjemme med andre ord.

Sarnath er en by som kun ligger 10 km unna Varanasi. Det er jo ikke mye kan man da tenke. Vel, paa de lokale rickshaw (3-hjulinger) ble det som den lengste berg og dalbane noensinne, og slett ikke 15 minutters tur, som hjemme. Men det var absolutt verdt det. I Sarnath ble det pilgrimsreise fra tempel til tempel. Her kommer buddhister fra hele India, siden det er i denne byen Buddha holdt sin forste sermoni. Dalai Lama besoker visstnok ogsaaa dette stedet en gang i aaret. Her kunne vi besoke templer fra ulike deler av Asia, Tibet, Kina, Japan, Sri Lanka og Thailand, og sammenligne stiler. Vi var fornoyde og Linda kunne krysse av aa besoke buddhistiske templer paa lista si :) Paa tur hjem fikk vi bevis paa at rickshaw ikke er trygt, da vi hadde et krasj med en annen. Men ingen skader paa oss, og vi tutet videre med en noe mer sinna sjaafor. Paa turen falt vi ogsaa for vaar forste svindel, da vi ble satt av "100 meter" fra hvor vi bodde, noe som selvfolgelig var noen kilometer fra sannheten.. Jeje, paranoian vaar i dette landet er altsaa ikke uten begrunnelse.

Incredible India! Tusenfryd paa 3 hjul og mye mer.

Incredible India! Tusenfryd 3 hjul og mye mer.

Idag ankom vi Varanasi, et av de helligste stedene for hinduer i India. India skulle bli en low budget tur saa vi hadde forhaandsbestilt et anbefalt hotel fra Lonely Planet i gamlebyen. Da vi gikk av drosja som hadde frakta oss fra flyplassen, la vi ut paa en 15min gange gjennom gamlebyen til hotellet. Det ble 15 min raatt moete med India og et mylder av indisk gateliv i stekende solvarme. Gaaturen led oss i en labyrint av skumle og trange bakgater, ubeskrivelige syn av mennesker, motorsykler, kyr og hund i symbiose og med lukter fra hus og kloakk og ikke minst kumoekk. Med disse inntrykkende friskt i minne, var vi veldig spent paa hva vi kunne vente av et low budget hotel i Varanasi - vi fryktet det meste. MEN naar vi tilslutt kom fra til Scindiha hotell og ble vi overveldet av og var storfornoeyd, spesielt over beliggenheten og balkongutsikten fra hotellet ned mot Ganges og folkelivet der. 3 enkle senger, europeisk toalettskaal, og decent dusj i tillegg til drikkeklar og kald drikke i kjoeleskap.

Linda og Janne hadde paaforhaand lest seg opp litt om Varanasi og vi gikk fort igang med aa planlegge oppholdet. En tur ned til hotell manageren ga oss masse tips, og vi bestilte en anbefalt tur til neste morgen kl. 05:30; en tidlig morgentur foer soloppgang for aa oppleve livet langs elven. I mellom tiden skulle vi ned en tur til byen for aa spise og vi hadde faatt oppgitt en adresse. Vi ble kjent med en medisinstudent fra Australia som tilfeldigvis bodde paa samme hotel. Samme gikk turen langs elva og der fikk vi vaar foerste syn av hvordan kremeringen forgikk. Roeyklukta var til aa kjenne paa, mildt sagt og synet var folk rundt og i elva var ubeskrivelig. Hvordan kunne dette bli en turist attraksjon undret australieren seg. Vi var tomme for ord.

Elven Ganges renner gjennom og er sete for multiple "ghat" som er trappenedgang fra bygatene og omraade ved elvekanten der religioese sermonier, kremering og offentlig bading foregaar side om side. Sammen med australeren dro vi langs elven til 'main ghat' og opp gatene, vi skulle spise paa Keshari Restaurant; et anbefalt sted. Det ble mye frem og tilbake i et mylder av gateskilt foer vi fant fram til resturant, for vi ble fraraadet om aa spise ute da maten kunne bli blandet med diverse saker og ting slik at vi ble lettere bytte for lureri og tyveri.

Neste etappe idag var aa dra til togstasjonen for aa kjoepe billetter til Agra som er 12timer togtur unna. Makan til rickchaw skal du lete lenge etter, ikke nok med at gata var tettpakket med alt som gaar firebein til kjoretoey fra de siste 6 tiaarene, var sjaafoeren en modig raaner paa veien som tok millimeter i bruk for aa komme fram. Vi var mildt sagt ferdig med tidenes trafikk-tivoli paa tre hjul!

Vi skulle i utgangspunktet bli en natt i Varanasi, men det ble forlenget da vi ikke fikk tak i billetter fra enn ellers lettere hissig kar i foreign ticket office for tourists. Det endte med at vi fikk bestilt 3 sovesenger til over imorgen og selv da fikk vi ikke bedre plasser enn laveste klasse, sleeper class! Laveste klasse paa et indisk tog tenkte vi, og no air condition!! Optimister som vi er, ser fram til et het og livlig opplevelse for dette vil bli en taalmodighetsproeve, og muligens den toeffeste biten so far. Men india uten togtur er ikke helt den samme:) Foerste lureri stunt ble vi utsatt for paa hjemveien da vi gikk i mer enn 20 min foer vi var framme ved 'main ghat', noe sjaafoeren paasto var 100m unna. Da fikk vi smake hvordan det er aa vaere godtroen turist!

Yassin

DRAMA på flyet til India!!!!

Etter en trist farvel til Adam, Ibraham og Sanchu tok Yassin, Janne og jeg flyet til KL, og så videre derfra med Malaysia Airlines til Dehli. Det lå an til en lang flytur med en aggressiv mann som satt like ved oss som hele tida ba om whiskey og vin. Han kom fort i bråk med flypersonellet, og det ble litt dårlig stemning. Vi hadde akkurat blitt ferdige med vårt første indiske måltid paa turen og hadde lent oss avslappende tilbake i stolene for å sove da vi plutselig hørte at noen smalt i gulvet rett ved gangen vår! På gulvet lå ei jente i midten av 20-årene og ristet. Et epileptisk anfall! Det var vanskelig å se om hun var bevisst eller ikke. Det ble ropt over høytaleren om det var doktor eller annet helsepersonell tilstede på flyet og Janne tok straks tak i hånda til flyvertinna og fortalte at vi var medisinstudenter. Hun bare fnyste og lo av oss!!! Heldigvis kom det en indisk doktor løpende. Folk rundt ble nysgjerrige og flypersonellet måtte be folk sette seg. Vi klarte ikke å la være å bry oss selv om det var doktor tilstede så jeg tilbød han hjelp. "Hello, I'm a medical student from Norway. Do you need my help?" "Oh, Norwegians doctors are really good! You do examination!"svarte han på "indisk engelsk". Jeg satte meg på kne foran henne, og hun begynte å slå etter meg med hoyre haanda!!! Hun var tydeligvis veldig forvirret. Hun var lam på venstre side av ansiktet og hadde nedsatt kraft på samme side. Hun hadde intakt sensibilitet på begge sider. Sammen bar vi henne fra gangen til et sted bak forhenget for å jobbe i fred. Vi la henne i stabil sideleie, og flyverten, Shawn, ga henne oksygen. Ingen tegn til tungebit eller inkontinens. Det var vanskelig aa vite diagnosen naar vi ikke kjente til anamnesen hennes. Hun reiste dessverre alene, og ingenting i veska hennes eller smykke rundt halsen tilsa hun har sykdom.

Hun fikk stadig vekk nye anfall saa legen bestemte seg for å gi henne injeksjon. Jeg provde mitt beste aa holde haanda hennes rolig mens han ga henne 10 mg diazepam intravenoest. Vi fikk det til etter andre forsok, etter at legen stakk seg selv i fingeren foerste gangen. Hun ble etterhvert mye roligere og anfallene ga seg. Pulsen hennes sank, men blodtrykket var normal. Hun hadde kalde ekstremiteter så vi pakket henne godt inn i tepper. Hun klarte ikke aa snakke, men hun var saapass tilstede at hun klarte aa skrive beskjed til oss paa et papir. Det var litt usammenhengende det hun skrev, men hun fikk fram at hun ikke har opplevd liknende foer, at hun ikke kan bevege venstre side av seg selv og at hun foler at hun svelger tunga si. Hun ble ofte borte midt i en setning og kom tilbake og fortsatte paa den samme setningen. Legen ville ikke gi henne mer medisiner siden vi ikke kjente til sykehistorien hennes og de komplikasjonene hun eventuelt kan ha. "You are in charge!" sa den indiske legen til oss. Janne og jeg saa paa hverandre og nikket. I 2 timer satt vi ved hennes side og fulgte med blodtrykket og pulsen hennes. Vi sjekket jevnlig at hun hadde frie luftveier, og rapporterte til legen. Da vi gikk inn for landing ble Janne og jeg flyttet til 1. klasse for aa passe paa henne. Etter at vi landet fortalte legen til det moetende helsepersonellet hva som hadde skjedd, og Malaysia Airlines takket oss for innsatsen.

Dette har vaert en flytur utenom det vanlige, og vi fikk virkelig kjent paa kroppen hvordan det var aa vaere medisinstudenter i en akuttmedisinsk situasjon. I lufta!

Linda

7.-8. juli- Sol-, surfe- og badeferie:)

Etter at vi kom til Bali har vi hatt mange etterlengtende avslappende dager på stranda der vi ikke har gjort annet enn å slikke sol, lest ferdig bøkene våre, badet og surfet. Vi har rett og slett nytet livet maksimalt på denne lille ferieøya i det indiske og indonesiske hav!

Reisefølget på 4 ble ekstendert til 6 da Ibrahim og Sanchu (kameratene til Adam og Yassin) kom på tirsdag. Vi utfordret de store bølgene idag og dro ut for å surfe. Jeg, med meget høy selvtillit etter sist gangs suksess, ble bokstavelig talt mørbanka av de ville bølgene. Det var sterk strøm, og jeg "drukna" flere ganger enn jeg var på brettet for å si det sånn. Hehe. Vi avsluttet den siste dagen på stranda med å spille volleyball! Vi fikk med oss to karer fra Canada og Tyskland som var ganske gode. Vi fikk straks publikum, og to lokale fyrer hang seg på! Koselig!

Tiden fløy, og Janne og jeg kom på at vi skulle rekke å hente klærne vi sendte til vask. Janne sprang av gårde som om det gjaldt liv og død og kom akkurat 5 minutter før stengetid. MEN DE HADDE STENGT FOR DAGEN!!! KATASTROFE!!! Vi skulle reise i natt så vi var avhengig av å få klærne. Janne ringte dem og kjefta på dem fordi de hadde stengt for tidlig. Det endte med at de sendte ei jente for å åpne opp for oss. Bra innsats, Jannemor:)

For noen dager siden var vi ute på et utested som heter Bounty. Det var stappfullt der, og der vimset det alle slags typer mennesker rundt der. Fra småunger som så vidt rekker opp til bardisken til godtvoksne advokater som kanskje burde ha lagt partylivet bak seg for lengst. Yassin var på scenen og underholdt oss med trommespill. Han erobret senere dansegulvet med ei søt lokaljente som senere viste seg å være prostituert!!! Det var faktisk vanskelig å skille dem fra lokale. Vi ble senere på kvelden frastjålet mobil og kamera. Midt på dansegulvet! Vi fikk heldigvis sperre mobilabonnementet. Takket være Tormod:) Vi hadde også fått overført bildene over på min pc dagen før så vi mistet ikke bildene! Vi dro straks til politistasjonen og meldte i fra om lommetyveriet. Det var litt av sted vi kom til! Vi måtte vekke politimesteren og assistenten hans. Da vi fylte ut skjemaet observerte vi flygende kakkerlakker og rotter løpende mellom skrivebordet og sofaen. Velkommen til et eksotisk land! Politiet var faktisk mer interessert i bakgrunnen min enn anmeldelsen vår. "You look like an Indonesian girl!" Da vi endelig kom tilbake på hotellet, slitne og trøtte etter en lang dag, ventet et syn utenom det vanlige oss. Det lå en klissnaken fyr på magen rett utenfor inngangen vår!!! Hehe. Vi brøt ut i latter samtidig, og kameraten hans kom løpende ut! Han ble fort reddet:)

Bali har ikke vært uten action! Men det er vel sånne episoder som gjør at turen er verdt å huske i ettertid! Imorgen starter et nytt kapittel. Da reiser vi til India:)

3 -6 Juli - Jentene ankommer Bali!

Etter tre uker med svaert strenge restriksjoner for levemaate er det herlig og befriende aa endelig ha kommet til Bali!! Endelig er ikke bikinien bare overflodig bagasje ;) Dette stedet ELSKER vi!! Jentene og gutta splittet et par dager fordi vi higet etter Bali, mens gutta hadde noen aerender i Jakarta for de joiner oss i Bali.

Her paa Bali nyter vi paradis-stranden fra tidlig morgen til senere ettermiddag! I dag ble det endelig surfing igjen, og jeg er fullstendig hekta og smiler fra ore til ore. Aller mest imponert er jeg allikvel over Linda: Hun har aldri surfet tidligere og sto paa andre forsok! Flinkis ;)

Naa er vi snart klare for vaar andre utekveld, og satser paa at den andre blir like bra som den forste. Blitt kjent med baade nordmenn, svensker, ossier og amerikanere her nede: saa det ligger an til god stemning.

Janne

Miss JS - the new star in Indonesia!

I Padang er hvite et sjeldent syn. Dette gjelder spesielt unge, pene og blonde jenter! Vår kjære Janne ble avfotografert da hun trente på treningssenteret, og reportasjon ble FØRSTESIDEOPPSLAGET! Reportasjon handlet om at trening har blitt den nye trenden i Padang, og Janne var prakteksempelet på hva god helse kan bringe! Vi fikk vite at avisen hadde i gjennomsnitt over 1 million lesere daglig! 1 MILLION!!!! Hun ble straks populær i miljøet, og legene på sykehuset hvisket og tisket om henne dagene etter oppslaget. Det ble oppstyr:) Flere ville håndhilse og avbildes med den nye kjendisen!

Vår vertsmor, Dr. Rima, er en kjent programleder i en myndighetsstøttende tv-kanal, og hun inviterte Janne som gjest på et debattprogram om osteoporose og trening. I debattpenalet fant vi en høyt respektert ortopedisk kirurg og en lege spesialisert i sportsmedisin. Dr. Rima presenterte Janne som grunnlegger og president i Placebo Ballklubb for medisinstudenter, sporty og ung utvekslingsstudent fra Norge! Janne skulle vise tv-seere treningsmetoder man bør unngå når man har osteoporose. Programmet var på indonesisk og ble DIREKTE SENDT! Yassin og jeg satt blant publikumet og nøt synet av at Janne tok tv-seerne med storm! Denne opptredenen vil gi Janne ekte stjernestatus over natten!!!!

Yassin, Adam og jeg føler oss heldige som fortsatt har Janne med oss i vår hektiske reiserute for det kunne lett bli annerledes hvis hun hadde takket ja til alle avisintervjuene og tv-opptredene hun fikk i ettertid:)

2. juli Siste dag og Farwell Party

Idag skulle vi på vår siste morgen møte med alle legene. Møtet ble litt lenger idag, som vanlig ble det 2 case presentasjoner med lengere diskusjon på indonesisk. Fadil hadde ordnet istand slik at vi skulle opp og si noen ord om våre erfaringer, møter med pasienter og personalet på sykehuset. Vi skulle ta farvel med alle sammen, våre tutorer, venner og ikke minst professorene med faste plasser. Det ble en hjertelig session med godord om møtene og erfaringene vi hadde gjort oss den korte tiden vi hadde vært her. Adam hadde palpert den største milten han noen sinne vil kunne palpere! Vi hadde lært masse og satte pris på måten vi ble tatt i mot og fleksibiliteten i å kunne gå rundt i forskjellige avdelinger på indre medisinsk avdeling.

Det ble en hektisk dag. Etter morgenmøte skull vi få med oss det vi hadde gått glipp av eller ønsket å se om igjen for siste gang. Adam og Yassin skulle ville få med seg en fødsel , noe jentene dagen i forveien hadde opplevd og anbefalte. Det ble en tur opp til føden, men ingen fødsel idag fikk vi beskjed.


Senere på dagen var det dukket for farewell party! Vi ble som vanlig kjørt til et hemmelig sted i byen, og når vi kom fram ble vi møtt med en del nye fjes, lokale medisinstudenter vi ikke hadde sett før. Alle hadde lyst til å ta et siste farvel med oss og det var utrolig hyggelig stemning! Selv våre gode venner dr. Fadil og dr. Yanni dukket opp etter kveldsskift. Skjulte talenter dukket opp da par lokale studenter tok til piano spilling og sang. Og vår egen Linda fremførte i takknemlighet en rørende balade og sang på vitenamesisk for de fremmøtte. Det ble helt stille i salen! Det var ingen tvil om at alle likte det de hørte!

Så var det duket opp for avslutningstaler fra vår søster LEO, Finesa og tidligere CIMSA leder Milla og ikke minst noen kloke ord fra dr. Fadil som delte sine erfaringer og som selv hadde vært i Lund i Sverige på IFMSA utveksling noen år tidligere. Vi fikk si noen ord avslutningsvis om oppholdet, møte med sykehus personalet, kulturen, og ikke minst våre medstudenter som hadde tatt så godt mot oss og gjort oppholdet til 3 uforglemmelige uker . Helt på tampen fikk vi noen timer med dr. Fadil og dr. Yanni på en felles avslutning med karaoke og duryan, en lokal stinkbombe av sesongfrukt. Det var dog en hjertelig avslutning!

Yassin