22. juni- Ikke saa verst aa bli 24 aar:)

Bursdagen min ble litt annerledes i år gitt. I et land langt fra hjemmet, i en fremmed by og med mennesker jeg har kjent mindre enn en uke.

Jeg startet min første dag som 24-åring på sykehuset. Jeg var heldig og fikk være med Janne og hennes tutor, dr. Raveinal, på visitt. Dr. Raveinal er en dyktig og høyt respektert overlege som var opptatt av at vi skulle få mest mulig læringsutbytte. Det er uten tvil den beste runden jeg har vært med på. Dr. Raveinal var veldig interessert i hvordan forholdene var i Norge og hvordan vi behandlet de ulike sykdommene i forhold til her. Vi så mange pasienter med Graves, ITP, HIV, DM 2 pas med komplikasjoner som vi knapt finner i Norge og levercirrose pga kronisk hepatitt. Pga portal hypertensjon fant vi funn som øsofagusvaricer, ascites++ Tok Flapping-test (observere tremor) for å sjekke om pasienten hadde encefalopati. De fleste fikk bare symptomatisk behandling. Janne fikk palpere den største milten hun noen gang hadde kjent på en pasient med KML! Det som skapte mest inntrykk var nok den unge kvinnen med SLE. Hun hadde butterfly-rash og så å si alle de andre symptomer/funn vi kan finne i en lærebok! Vi var begge enige om at vi vil nok aldri se slike tilfeller i Norge. Indonesere drøyer ganske lenge med å komme seg til legen. De er veldig overtroiske her. Tror at det er djevelens verk og at de er selvforskyldt i sykdommen. Men en annen viktig grunn er selvfølgelig at de fleste er fattige og har ikke råd til å bli lagt inn. For medisinstudenter fra et av verdens rikeste land er det utrolig vanskelig for oss å forestille oss at sykehuset kan ignonere/la være å behandle pasienter fordi de ikke har penger. Det er trist, men sant. Vi har lært ufattelig mye av aa vaere her!

Senere paa dagen tok Adam, Janne og dr. Yanni meg med til en frisorsalong og skjemte meg bort med haarvask, haarklipp, manikyr og pedikyr! Etterpaa stelte CIMZA istand en "fest" med kake og gave. Naerme 30 var der!!! Det var utrolig hyggelig. Ble kjent med flere indonesiske medisinstudenter og utvekslingsstudenter fra Malaysia der. Det var god stemning! Skal ikke klage naar man faar bursdagssangen paa 3 forskjellige spraak! Men maa innromme at hoydepunktet vaar da jeg kom hjem til vertsfamilien min. De overrasket meg med en bursdagskake med navnet mitt paa! Det var innmari snilt av dem. Dr. Rima var som alltid i storform, og vi storkoste oss. Eldstesoennen i huset sang og spilte paa flygelet til aere for meg! Janne og jeg smeltet litt for han ja! Han hadde en fantastisk stemme:) Senere dro de frem mikrofoner og keyboard, og alle sang med! Jeg forventet faktisk ikke at vi skulle faa tid til aa feire dagen min saa denne dagen var over alle forventninger:)

Linda